Vi er allerede halvveis gjennom oktober, og julen nærmer seg raskt. Som mange lesere av bloggen har fått med seg, er jeg over gjennomsnittet interessert i Julenissen. Nå kommer jo min tredje barnebok med ham i hovedrollen :-)
Men hvem er egentlig Julenissen?
Opp gjennom tidene har det vært mange debatter om dette, og meningene er delte. Er det en fantasifigur, eller fantes det en ordentlig julenisse for mange hundre år siden; da tradisjonen med å feire jul slik vi gjør det i dag begynte? Jeg skal ikke prøve å konkludere på dette spørsmålet, men ønsker å være med i debatten.
St. Nikolas av Myra regnes som den som har gitt inspirasjon til Julenissen. Han ble født rundt år 280, og var en prest kjent for sin gavmildhet og velgjørenhet. Blant annet sies det at Nikolas ga bort foreldrearven sin til de fattige; og at han gjorde det i hemmelighet for ikke å tiltrekke seg oppmerksomhet. Kort tid etter hans død midt på 300-tallet ble han regnet som helgen, og mange europeiske kirker er siden blitt viet til ham. Hans dødsdag - 6. desember - ble "St. Nikolas' minnedag" (tilsvarende Nilsmesse i den gamle norske kirkekalenderen). Kirkene markerte gjerne dagen med barnefester hvor det ble gitt små gaver til barna. Selv om det har vært flere velgjørere enn St. Nikolas opp gjennom tidene er det likevel allment akseptert at det er en klar forbindelse mellom ham og Julenissen. I moderne tid fremstilles Julenissen ofte i mer kommersielle sammenhenger enn religiøse.
I et intervju med Kystradioen i fjor sa jeg at jeg tror det finnes en julenisse i oss alle. Julenissen er for meg et symbol på medmenneskelighet; på omtanke, gavmildhet og velgjørenhet. Da tenker jeg på slike ting som det å gi av sin tid til noen som kan ha behov for det, og være ekstra oppmerksom på de som kanskje strever, uten å ønske noe i retur der og da. En annen gang kan det jo være du eller jeg som trenger støtte, og da er det fint om det er et medmenneske der for oss.
Jeg tror at vi alle har det i oss å være et medmenneske. Som St. Nikolas. Og Julenissen.
