En fornøyd konfirmant og en stolt mor

I går ble min datter konfirmert. Hun var så flott i sin hvite Bergensbunad at jeg fikk tårer i øynene. Disse 15 årene siden hun ble født har gått så fort, og det er spesielt å tenke på at hun nå "offisielt" har begynt overgangen fra ungdom til voksen.

Det var kjekt å se henne kose seg som dagens hovedperson i vår familie. Gjestene i selskapet sang for henne av full hals, og det var en dag preget av latter og glede. I talen min til henne sa jeg blant annet at vi må alle ta egne valg. Dette former livet vårt. Hvordan hennes liv blir videre er mye opp til henne og hvilke valg hun tar. Jeg prøver å lære henne det jeg kan om livet, men om hun tar lærdommen til seg er opp til henne.

Ettersom hun blir eldre løsriver hun seg mer og mer fra meg, men hun vet at jeg er der for henne når hun trenger meg. Det håper jeg er godt for henne å vite, og hjelper henne til å være trygg på sine valg. Hun vil uansett alltid være min skjønne prinsesse.