Knut Hamsun og kunsten å skrive gode beskrivelser

Jeg kjører til og fra jobb; omtrent en halvtime hver vei. Det betyr minst en time i bilen hver dag, eller fem timer i uken, mandag til fredag. Mye tid, synes jeg. I en hektisk hverdag er det blitt min tid for lesing, eller rettere sagt, for lytting. Jeg har hørt mange flotte lydbøker. Noen av dem fenger slik at jeg må kjøre litt sakte, for å få med meg mest mulig før jeg kommer dit jeg skal, og må parkere og forlate bilen. Enkelte ganger er jeg nødt til å høre ferdig et kapittel etter jeg har parkert, og bli sittende i bilen til det kommer et naturlig punkt i fortellingen hvor jeg kan slå av motoren.

Denne uken hører jeg på Sult av Knut Hamsun. Det er en innspilling fra 1959, og boken er lest av Olafr Havrevold. Han leser med en slik inderlig innlevelse at det er en fryd å lytte. Og Knut Hamsun beskriver hvordan hovedpersonen lever på en slik måte at jeg føler jeg er der jeg også. Jeg er i Kristiania, så sulten at jeg må vurdere å selge knappene på frakken min for å få kjøpt meg noe å spise. Så syk av hunger at jeg må tygge på en treflis for å stogge smertene i magen. 

Jeg tror aldri jeg har hørt så vakre beskrivelser av en så ussel tilværelse. Jeg er der med hovedpersonen på hans mange opp- og nedturer. Knut Hamsun kunne virkelig kunsten å skrive gode beskrivelser!