Karse og katt i hagen

I går hadde jeg en flott, etterlengtet, hagedag.

Etter all nedbøren vi har hatt de siste ukene sto gresset høyt, og nydelig karse strakte seg mot solen over alt det grønne.

Så kom jeg med gressklipperen...

Senere på dagen fikk fruktrærne litt "pleie", og katten fulgte interessert med på mine gjøremål fra "tribunen" høyt oppe i det ene plommetreet.

Jeg håper på flere slike dager. Ikke bare ser hagen bedre ut, men det gjør godt for kropp og sjel, og gir meg masse positiv energi og inspirasjon for skriving når regnet kommer tilbake.

Hurra for 17. mai!

Gratulerer med nasjonaldagen, Norge!

Tradisjonen tro vil mange av oss ta på bunad eller annen finstas, gå i tog med familien, skoleklassen eller korpset, spise pølser, is og kransekake, eller noe annet godt for å feire dagen.

Det er spesielt å tenke på at vi feirer 17. mai fordi Norges Grunnlov ble vedtatt på denne dagen for 198 år siden. Riksforsamlingen på Eidsvoll gjorde da Norge til en selvstendig stat, og valgte Christian Fredrik til konge.

Om to år er det 200 års grunnlovsjubileum, og jeg tror at feiringen da kommer til å bli ganske så bra!

Dersom du liker historie og ønsker å lese mer om det som skjedde på Eidsvoll 17. mai 1814, kan jeg anbefale å ta en titt på http://www.eidsvoll1814.no/

Nedenfor er et bilde av de flinke drilljentene "mine" fra 17. mai i fjor. Jeg var drillinstruktør i skolekorpset i to år før jeg ga meg i høst for å fokusere på andre ting, blant annet skriving :-)

Drilljentene "mine" på 17. mai 2011

Jeg vil også dele et lite dikt med dere som jeg har skrevet for anledningen:

Et demokratisk lite land

Skal feire som bare vi kan

Marsjere, veive flagg, spise altfor mye is

Smile, og oppfordre til "peace"

Ha en flott 17. mai!

Trenger du å le?

Vi vet at en god latter forlenger livet, og forhåpentligvis ler vi alle litt hver dag. Det er så mangt som får oss til å le; noe morsomt som blir sagt hjemme eller på jobben, noe artig vi leser i en bok, eller en vittig kommentar i et program på TV. Vi ler høyt sammen med andre, eller humrer for oss selv på bussen. Uansett kjennes det godt å le.

Men hva med de periodene der vi ikke føler for å dra på smilebåndet? De dagene der ting som vi vanligvis gapskratter av ikke engang får det til å rykke litt i munnviken? Det trenger ikke være noen spesiell grunn til at vi ikke er i perlehumør, det er nå en gang slik at de fleste av oss har både gode og dårlige dager.

For å sette fortgang i prosessen med å komme tilbake i vanlig godt humør har jeg funnet ut at det hjelper med litt egeninnsats. Jeg oppsøker gjerne min "personlige latterfremkaller" når jeg er trøtt og lei, og det ikke gjør nytten med hverken mennesker, bøker, eller TV.

Nettsiden Damn You Autocorrect deler morsomme tastetabber som gjøres av autokorrektfunksjonen på mobilen, og av og til får dette meg til å le så tårene triller. Her er noen eksempler:

Hva gjør du når du trenger å le?