Forlag- eller selvpublisering?

Mange forfatterspirer - som meg selv - skriver med et mål om å få arbeidet sitt publisert. Det finnes forskjellige publiseringsalternativer, og det er ikke alltid like lett å orientere seg i publiseringsjungelen.

I Norge er det heldigvis ikke nødvendig å ha en litterær agent som representerer forfatteren og forhandler frem en publiseringsavtale med et forlag på forfatterens vegne. De fleste norske forlag inviterer til innsending av manuskript uten at dette må forhåndsavtales, og som oftest finnes informasjon på forlagenes nettsider om hvordan skrivelystne kan sende inn manuskript for vurdering.

Ved beslutning om utgivelse blir det vanligvis inngått en kontrakt mellom forfatter og forlag, og kanskje forlaget betaler et forskudd til forfatter. I tillegg er det vanlig at forlaget dekker utgifter til produksjon, markedsføring, distribusjon, og annet. Dette er den tradisjonelle publiseringsmåten, som er godt kjent av forfattere flest. Metoden tillater at forfatteren har fokus på å skrive, mens forlaget tar seg av "alt det andre". Forfatterens inntjening pr bok er ikke nødvendigvis særlig høy, men forhåpentligvis - ved hjelp av forlagets markedsføring - blir det et godt salg og en bra totalinntjening for både forfatter og forlag.

En alternativ publiseringsmetode er selvpublisering. Det finnes forlag som tilbyr sin tjeneste som koordinator for forfatters bokutgivelse. Forlagets jobb blir da å ta seg av en del av de administrative oppgavene som publisering innebærer, mens forfatter selv er ansvarlig for markedsføringen. Forfatteren betaler forlaget for arbeidet de gjør, og står således ganske alene med den økonomiske risikoen prosjektet innebærer. Samtidig vil forfatterens inntjeningsmuligheter også være store, siden royalty per bok vil være høyere enn tradisjonell publisering gjennom forlag - som har høyere administrasjonskostnader. Metoden betyr imidlertid at forfatteren må involvere seg - og være flink i - mange flere aspekter ved å få arbeidet sitt publisert enn "kun" å skrive.

Full selvpublisering er også mulig, men dette regnes for å være et høy-risiko prosjekt hvor forfatteren personlig har hele ansvaret - både praktisk og økonomisk - for produksjon, markedsføring, og distribusjon. Dette krever en strukturert og kapitalsterk forfatter med både skrive- og salgstalent, og med nødvendig selvtillit til å ha tro på at prosjektet ikke vil feile (eventuelt ha mer penger i bakhånd dersom det likevel skulle gå galt). Inntjeningspotensialet kan være stort med denne metoden.

For å velge publiseringsmetode veies fordeler og ulemper opp mot hverandre. Noen forfattere ønsker kun å skrive, og søker derfor tradisjonell publisering gjennom forlag hvor de slipper å involvere seg i administrasjonen ved å publisere. Andre synes selvpublisering høres spennende ut og ønsker å ta del i alle aspekter ved å publisere arbeidet deres. For andre igjen kan det være slik at et eller flere forlag har refusert manuskriptet deres, men forfatteren ønsker likevel å publisere. og da virker egenpublisering som en bedre metode enn - for eksempel - omskriving av manuskriptet for å få et forlag til å revurdere det. Kostnader og potensiell inntjening kan også spille en rolle i metoden som velges.

En annen vurdering forfattere må gjøre er om de ønsker å publisere i papirform eller i elektronisk format (eller begge deler), men det skriver jeg litt om en annen dag....

Dette er på ingen måte en fullstendig oversikt over de publiseringsalternativer som finnes i Norge, det er heller en kort oppsummering av tanker jeg har gjort meg mens jeg har undersøkt publiseringsjungelen.