Publisering: fra Middelalder til Digitalalder, fra p-bok til e-bok

Publiseringsmetoder har heldigvis utviklet seg fra Middelalderen til i dag - fra manuelt innrissete tegn i stein eller keramikk, til vokstavler, pergament- og papyrusruller, til semi-automatisk blokktrykking, og videre til helautomatisk trykking. Nå, i "Digitalalderen", med mulighet til å publisere elektronisk, har bokpublisering, og -lesing nådd enda et nytt nivå.

En elektronisk bok (e-bok) har mange fordeler sammenlignet med en papirbok (p-bok). E-boken er mer miljøvennlig, og kan nå ut til leserne raskere enn en p-bok siden den kan kjøpes (lastes ned) nesten umiddelbart etter at den er ferdigskrevet. Det går ikke an å lage for mange eller for få e-bøker siden det "produseres" akkurat så mange som det er etterspørsel for. I tillegg, siden det er langt færre menneskehender involvert i produksjonen av e-bøker (som skal ha lønn for arbeidet sitt), er det større inntjeningspotensial med disse enn med p-bøker.

Selv om det er mange og tungtveiende grunner for å velge e-bøker over p-bøker, er det likevel noe eget og spesielt med de tradisjonelle p-bøkene! I tillegg til det litterære innholdet appellerer p-bøkene til så mange av sansene våre - hvordan ser bokomslaget ut, hvordan lukter boken, hvordan føles papiret, osv. Alle disse ekstra "opplevelsene" får man ikke med e-boken, og det kan være et savn for noen.

Elektroniske forlag etablerer seg raskt som et alternativ til de tradisjonelle forlagene, og det er opp til leserne å avgjøre hvordan det vil gå for både e-bøker og p-bøker i fremtiden.

Er det plass til begge?